Sker der noget i VandkantsDanmark?

Foto: Privat. Nordahl Grieg, norsk digter, forfatter, dramatiker, journalist og politisk aktivist.
Profilbillede
dato

Sker der noget i VandkantsDanmark i dag d. 28. februar 2022?
Nej, der sker ikke noget.

Nordahl Grieg skrev et digt "Til ungdommen" i 1936.
Otto Mortensen (ja, han ligger begravet på Almen Kirkegaard i Aalborg) skrev musikken til digtet, der begynder med "Kringsatt av fiender".
Én af stroferne lyder:

"Elsk – og berik med drøm – alt stort som var.

    Gå mot det ukjente, fravrist det svar!

    Ubygde kraftverker, ukjente stjerner –

    Skap dem, med skånet livs dristige hjerner."

Nordahl Grieg skrev om fred, men han døde selv i et fly over Berlin i 1943.
Dengang skete der også alt for meget.
Der sker ikke noget i VandkantsDanmark i dag.
Alt er godt.

P.S: Og hele digtet er her:

    Kringsatt av fiender, gå inn i din tid!
    Under en blodig storm, vi deg til strid!
    Kanskje du spør i angst, udekket, åpen:
    Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?

    Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd:
    Troen på livet vårt, menneskets verd.
    For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det,
    Dø om du må, men øk det og styrk det!

    Stilt går granatenes glidende bånd.
    Stans deres drift mot død, stans dem med ånd.
    Krig er forakt for liv, fred er å skape.
    Kast dine krefter inn, døden skal tape.

    Elsk – og berik med drøm – alt stort som var.
    Gå mot det ukjente, fravrist det svar!
    Ubygde kraftverker, ukjente stjerner –
    Skap dem, med skånet livs dristige hjerner.

    Edelt er mennesket, jorden er rik.
    Finnes her nød og sult, skyldes det svik.
    Knus det! I livets navn skal urett falle.
    Solskinn og brød og ånd eies av alle.

    Da synker våpnene maktesløs ned.
    Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.
    Den som med høyre arm bærer en byrde,
    Dyr og umistelig, kan ikke myrde.

    Dette er løftet vårt fra bror til bror:
    Vi vil bli gode mot menneskenes jord.
    Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen –
    Som om vi bar et barn varsomt på armen.

Kilde: Bodil Christensen